«I møtet med materialet, møter jeg skikkelser jeg kan dra kjensel på, men aldri tidligere har møtt. Slik vil jeg også det skal være. Jeg håper mine skapninger kan fortelle oss noe om hvem vi er, eller kanskje bare ønske oss god morgen og forløse et lite smil, en tåre eller en erkjennelse.
Når jeg arbeider plasserer jeg meg selv sammen med materialet, og stiller meg åpen for det som måtte skje. Av og til oppstår en fornemmelse av noe, og fornemmelsen blir form. Jeg er ikke ute etter kontroll over prosessen, men erfaringen med materialet hjelper meg å gi form til det tanke- og bildefelt som oppstår underveis.
En morgen jeg hentet avisa, møtte jeg en bever på vei ned fra naboens hage, hvor han ofte spiste nedfalne epler. Han slo halen i vannet, svømte et lite stykke ut, men kom så tilbake til vannkanten. I fem minutter ble vi stående å se hverandre dypt inn i øynene. Vi ble en del av hverandre. Slik kan også et møte med kunst være.»
